Hvem er jeg?

Jeg er Sigrid Holter Mehli, arkitekt, formgiver og tredreier. Jeg forvandler trematerialer som ellers ville blitt kastet eller brent til bærekraftige bruksgjenstander, designobjekter og skulpturer. Ved tredreiebenken gjør jeg naturressurser om til gaver for folk som trenger noe sanselig og vakkert i livet sitt. På denne måten lager jeg også håp for en verden som trenger det.

I 2022 traff jeg Emilie Minnesjord og fikk se noe av hennes produksjon som tredreier. Jeg fikk lyst til å prøve selv, gikk på kurs hos Rune Hjelen og kjøpte meg egen dreiebenk. Jeg dreide mer og mer, og nå klarer jeg ikke tanken på å slutte.

Arbeidet med tredreiing er alt jeg ønsker meg. Jeg jobber med alle sansene, jeg syns det er utrolig gøy å formgi, og jeg samarbeider med naturen og de fornybare ressursene. Det er viktig for meg at arbeidet mitt er sirkulært og at det ikke går på bekostning av noe.

Materialene mine er trær og trevare som ellers ville gått til flis eller ved. Jeg kjøper ikke nye materialer og feller ikke trær for å dreie av dem.

Derfor må designprosessen bli en åpen prosess der jeg ikke kan designe først og så gjennomføre, jeg må lage det jeg vil av det jeg har.

Velkommen til min verden

Hvert ferdige arbeid bærer med seg sin egen historie, som jeg kan fortelle og bringe videre.

Vi knytter oss til trær. De er blant oss og med oss. Trær kan leve lenge, vi kan bruke dem til mye fint, og de kan bli til jord igjen. De minner oss om kontinuiteten i vår egen historie; framtid, fortid og nåtid.

Jeg ønsker å se de som kommer etter meg inn i øynene og si at jeg gjorde det jeg kunne. Jeg ønsker å takke de før meg og si at jeg ser det de gjorde og viste meg. Takk for alt slitet og alle arbeidstimene. Og jeg ønsker å vise alle nålevende mennesker hvor gøy det er med tredreiing.

FRA JORD TIL BORD

  • Vi felte et hagetre i Bieheia i Grimstad på vårparten -24.

  • Min jobb var å kviste. Vi delte stokken mellom oss og jeg fylte bilen.

  • Denne delen ble liggende hel i ca 1 og ½ år. Jeg delte den opp i oktober -25 og fikk en anelse om hva som skjulte seg inni.

  • Når stokken blir liggende hel med marg, surner treverket lett, det er den spede begynnelsen på forråtnelse. Men disse store emnene ber om å få bli salatboller.

  • En ny runde med motorsaga.

  • En milepæl når emnet kommer på plass i dreiebenken.

  • Biproduktet er spon. Jeg elsker å lage spon.

  • Dette er første runde i dreiebenken. Bollen grovdreies først, så skal den tørke videre noen måneder.

  • Jeg skjærer vekk mye. Jeg leter etter formen som skjuler seg lenger inn, den som skal romme dette kapittelet.

  • Andre runde i dreiebenken. Det er sykt spennende å løsne den fra benken, endelig få kjenne tyngden og formen i hendene. Januar -26.

  • Dette er en av de tre bollene som inngår i kolleksjonen som jeg laget til Håndverksfestivalen -26 på Hadeland Glassverk.

  • Her er ‘Spor’.